Flysikkerhet og hendelserGlobalt
Feil drivstoffberegning endte med nødlanding på grusvei
En Piper PA-31-350 med én pilot og seks passasjerer måtte lande på en grusvei ved Winnipeg etter at drivstoffet var brukt opp. Alle kom uskadd fra hendelsen. Canadas havarikommisjon, Transportation Safety Board of Canada (TSB), peker på feil vinddata i planleggingen, ekstra forbruk underveis og drivstoffkontroller som ikke fanget opp den reelle situasjonen.
Av PrivatePilot.NEWS · publisert 9. november 2026 · 07:00 UTC
Rapport A23C0104 ble offentliggjort 4. november 2026 og gjelder en hendelse 2. november 2023. Flyet, en Piper Navajo Chieftain med registrering C-GMOB, ble operert av Eagle Air Enterprises. Selskapet drev VFR-taxiflyging fra Winnipeg/St. Andrews i Manitoba.
Den planlagte reisen gikk først til Winnipegs internasjonale flyplass for å hente passasjerer, deretter til Sachigo Lake i Ontario og tilbake samme vei. Sachigo Lake hadde ikke drivstoffservice. Flyet måtte derfor ha tilstrekkelig drivstoff for flere etapper, eller det måtte planlegges tanking et annet sted.
Piloten hadde 898 flytimer totalt og 99,1 timer på flytypen. Han hadde riktige sertifikater og rettigheter, og hadde begynt i selskapet måneden før. Dette var hans første flyging til Sachigo Lake.
Før avgang kontrollerte piloten både tankmålerne og alle fire drivstoffcellene visuelt. Flyet hadde fulle tanker med 1 092 pund brukbart drivstoff, omtrent 495 kilo. Han hadde også planlagt å ta med to 20-literskanner med flybensin. Etter en samtale med driftssjefen, som også var sjefflyger, ble kannene vurdert som unødvendige og tatt ut før avgang. Slik transport var godkjent i selskapets håndbok for transport av farlig gods.
Den operative planen oppga samlet flytid på 3 timer og 39 minutter og et forbruk på 230 pund i timen. Piloten beregnet drivstoffbehovet til 931 pund. Med den beregnede 45-minuttersreserven på 171 pund ble totalbehovet 1 102 pund, altså ti pund mer enn flyets fulle, brukbare beholdning.
Kravet som gjaldt denne VFR-dagflygingen i Canada, var drivstoff til bestemmelsesstedet og deretter 30 minutter ved normal marsjfart. Med en slik reserve ville det beregnede behovet vært 1 046 pund. De tilsynelatende marginene bygget imidlertid på forutsetninger som ikke stemte med de varslede og faktiske forholdene.
Utreisen fra Winnipeg til Sachigo Lake var planlagt i 2 500 fot over havet, med 24 knops medvind og en bakkefart på 183 knop. Returen var beregnet med bare én knops motvind og 158 knops bakkefart. TSB fastslår at feil opplysninger om høydevind ble brukt i planleggingen. Dermed hadde piloten ikke et riktig bilde av hvor mye drivstoff reisen ville kreve.
Allerede på utreisen oppsto tydelige avvik. Etappen som skulle ta 1 time og 40 minutter, tok omtrent 1 time og 56 minutter. For å unngå skyer steg piloten til høyder opp mot 5 300 fot. Både stigningene og mindre gunstige vindforhold økte drivstoffbehovet.
Ved ankomst Sachigo Lake registrerte piloten 636 pund gjenværende drivstoff i den operative planen. TSBs etterberegning viste at det trolig bare var 545 pund igjen. Restbeholdningen ble ikke kontrollert visuelt på stedet. Returplanen ble heller ikke oppdatert med utgangspunkt i erfaringene fra utreisen.
Et strømbrudd i lokalsamfunnet gjorde at piloten ikke fikk hentet oppdatert værinformasjon på internett eller kontaktet NAV CANADA på telefon før returen. Han tok av med de samme seks passasjerene omkring klokken 14.37 lokal tid. Under flygingen kontaktet han heller ikke NAV CANADA for oppdaterte vær- eller vindopplysninger.
Også hjemover måtte piloten endre høyde for å unngå skyer. GPS-data viste at flyet steg helt opp mot 8 500 fot over havet, selv om planen fortsatt var basert på 2 500 fot. I de høydene som ble benyttet, var vindforholdene mindre gunstige. Flyet brukte mer drivstoff i stigningene, samtidig som lavere bakkefart forlenget tiden frem til bestemmelsesstedet.
Forskjellene mellom plan og etterundersøkelse var betydelige:
- Bakkefart på utreisen – Pilotens plan eller registrering: 183 knop. TSBs etterundersøkelse: 157 knop i gjennomsnitt.
- Drivstoff ved Sachigo Lake – Pilotens plan eller registrering: 636 pund. TSBs etterundersøkelse: Beregnet til 545 pund.
- Bakkefart på returen – Pilotens plan eller registrering: 158 knop. TSBs etterundersøkelse: 129 knop i gjennomsnitt.
Selskapet hadde en prosedyre som skulle avdekke slike forskjeller. Etter 40 prosent av strekningen skulle piloten registrere blant annet faktisk bakkefart, brukt drivstoff, gjenværende mengde og behovet frem til bestemmelsesstedet. Skjemaet ba også piloten ta stilling til om drivstoffet var tilstrekkelig.
På returen førte piloten både planlagt og faktisk bakkefart som 158 knop. GPS-dataene viste et gjennomsnitt på 129 knop. Han registrerte 177 pund brukt, 266 pund nødvendig frem til bestemmelsesstedet og 459 pund igjen, og markerte at drivstoffet var tilstrekkelig. Kontrollen bygget dermed på feil tall og ga ikke den advarselen den var ment å gi.
Klokken 16.34 sendte piloten en tekstmelding til driftssjefen/sjefflygeren for å få bekreftet at fulle tanker skulle være nok for hele reisen. Han spurte også om venstre tankmåler viste for lite. Svaret var at fulle tanker ga fem timers flytid og skulle holde. Deretter reagerte piloten på lave målerutslag og satte kursen direkte mot St. Andrews, som lå omtrent tolv nautiske mil nærmere enn den opprinnelige destinasjonen.
Klokken 16.45 stanset venstre motor på grunn av drivstoffmangel. Piloten kantstilte propellen, sikret motoren og erklærte nød. Passasjerene ble informert om at det kunne bli nødvendig å lande utenfor flyplass.
Tårnet klarerte flyet for direkte innflyging til bane 18 på St. Andrews. Men klokken 16.49 begynte også høyre motor å fuske. Piloten meldte at han ikke ville nå flyplassen, og at han i stedet ville lande på en grusvei.
Han senket understellet og stanset selv høyre motor omkring 50 fot over bakken, før også denne propellen ble kantstilt. Passasjerene fikk beskjed om å innta beskyttelsesstilling. Klokken 16.50 landet flyet på Pigeon Bluff Road, rundt 5,6 nautiske mil nord for St. Andrews. Verken personer eller fly ble skadet.
Etter landingen undersøkte vedlikeholdspersonell flyet og beskrev tankene som tomme. TSBs beregninger tydet også på at drivstoffet var brukt opp. Restmengden ble likevel ikke målt før tankene ble etterfylt. Flyet ble deretter tauet til en egnet asfaltert veistrekning og senere fløyet tilbake til basen.
Undersøkelsen fant ingen teknisk feil som ble vurdert å ha bidratt til hendelsen. Ved etterkontroll viste det seg riktignok at høyre tankmåler kunne vise tomt selv om en kvart tank gjensto. Måleren ble skiftet. Fordi feilen ga for lav visning, vurderte TSB den som ikke medvirkende til drivstoffmangelen.
Flyet hadde ingen drivstofftotalisator, og slikt utstyr var heller ikke påkrevd. TSB beskriver en totalisator som en mulig ekstra kilde til opplysninger om faktisk forbruk og beregnet gjenværende flytid. Også et slikt system forutsetter korrekt registrering av drivstoffmengden ved start.
Langs returen fantes tre alternative flyplasser med 100LL flybensin innenfor flyets rekkevidde: Red Lake, Lac Du Bonnet og Selkirk. TSB fremhever at regelmessige og korrekte drivstoffberegninger kan gi piloten grunnlag for å velge en slik mellomlanding mens alternativene fortsatt er tilgjengelige.
For privatflygere og andre piloter er læringspunktet særlig sammenhengen mellom planlegging og oppfølging. En høydeendring kan både koste ekstra drivstoff i stigningen og gi en annen bakkefart resten av veien. Beregningen må derfor oppdateres med faktiske forhold. Et kontrollskjema mister sin verdi dersom planlagte tall føres inn som om de var observerte.
TSBs risikofunn er at unøyaktig oppfølging av forbruk og beholdning kan gjøre at piloten ikke oppdager at drivstoffet er utilstrekkelig til å nå frem. Etter hendelsen holdt Eagle Air møter med pilotene for å gjennomgå flygeplanlegging og prosedyrer.
Kilde: Transportation Safety Board of Canada, rapport A23C0104, offentliggjort 4. november 2026.
https://www.tsb-bst.gc.ca/eng/rapports-reports/aviation/2023/a23c0104/a23c0104.html
